Værstasjoner i Bergen

Undervisning knyttet til elevenes hverdag

Værstasjonene skal være et grunnlag for undervisning knyttet til elevenes hverdag, fra første klasse i barneskolen til videregående. På grunnskolen er naturfag og matematikk de mest sentrale fagene, på videregående skole kommer i tillegg programfag i fysikk og geofag.

Utfordringen ligger i å omforme "massevis av tall" til god undervisning. Hvordan hjelpe elevene til å omsette tallene til informasjon og kunnskap som angår egen hverdag? Lærere, forskere og foreldre inviteres til å være med på å utvikle en oppgavebank knyttet til værstasjonene.

Vi trenger oppgaver som passer for akkurat dine elever, ditt barn eller som er relevante der du bor. Hvilke data trenger du for å kunne svare på spørsmålene? Dersom du stiller spørsmålene, kan vi hjelpe til med å hente ut den informasjonen som trengs. Kanskje trenger du nedbør siste døgn, temperaturmålinger siste måned, eller soldager hittil i år? Det er et utall muligheter i datafremstillinger, og vi trenger å vite hvilke oppgaver du vil lage og hvilke datauttrekk som vil være nyttige for deg.

På hvilken skole regner det mest? Hvor er det mest sol, mest vind, varmest, kaldest?

Svaret avhenger selvsagt av hvilket tidsrom som blir undersøkt. Siste 30 døgn, siste år, eller alle tilgjengelige målinger? Elevene vil raskt oppdage at de må spesifisere spørsmålet sitt. Og det kan hende de er interesserte i andre sammenlikninger enn det vi trodde. Kanskje er det mest spennende å se forskjellene mellom egen skole og skolen til andre elever som de kjenner. Vi vil gjerne at elevenes preferanser skal være like viktige som meteorologenes utvalgte sammenlikninger.

Se forskjeller, regne med tall, finne trender

Hvilke data som bør hentes ut til matematikkundervisningen, avhenger selvsagt av elevenes alder. De yngste kan få figurer som viser hvor mye det har regnet, mellomtrinnet kan få søylediagram og enkle tabeller med et begrenset utvalg av tall. Ungdomsskolen kan få statistikkoppgaver, og på videregående kan elevene få fullstendige datasett som de henter ned og behandler selv.

Varsel og observasjoner

Sammenligninger mellom prognoser og faktiske målinger kan gjøre elevene til eksperter på å tolke værvarslene for sitt område. Kanskje viser det seg at varslene de finner på yr.no vanligvis avviker i en bestemt retning i forhold til observasjonene fra værstasjonen? Lokal topografi kan føre til at nedbørsvarselet i gjennomsnitt ligger f.eks. 20 % under den nedbørsmengden som blir målt i løpet av et år. Neste spørsmål er da om dette gjelder alltid, eller om det er forskjell mellom "østavær" og "vestavær". Her kan elevene oppdage sammenhenger som gjør at de kan tolke værvarselet som en ekte ekspert: "Vi må nok regne med litt mer regn i morgen enn det som er varslet, når det er vestavær får vi vanligvis ekstra mye nedbør på vår skole."